Skvadron

Drevet vekk av ukjent orn 
  Vanhellig entre av korsets skjender 
  Jeg speider til en morkere horisont 
  Jeg sar spiren til den Store Angst 

  Som tunge vingeslag i det fjerne 
  Dodsskvadroner av ren aggresjon 
  Hva hadde du i vente 
  foruten supersonisk helvete (jeg skjenker deg) 

  Diafonisk larm manet frem 
  som en suggererende kaoshymne 
  med formal atter a vekke til 
  det eldste og mest primitive av vrede 

  Krystallisert smerte 
  hildret pa den grimme slagmark 
  Synet av maskinell utryddelse 
  som en forlosende ild i slike svarte hjerter 

  Som deres siste smertefulle andedrag 
  Som disse torner river i deres oyne 
  Ei kan det lignes mot sekler til ende 
  i slik villelse og sorg (i jordlig eksil) 

  Den ukjente soldats grav 
  og hans etterm?le vitrer hen 
  Luftbaren aske og den bitre sefyr 
  henimot utbrente landskap 
  enna i smerte 

  Der deres frelser falt kraftlos til jorden 
  slar jeg jernvinger om hans evigdomte minne